Slik arrangerer du en virtuell idédugnad for et eksperiment

"De beste ideene oppstår når svært ulike perspektiver møtes." -Frans Johansson

Har eksperimentprogrammet ditt kjørt seg fast?Er test-ideene på veikartet ditt sparsomme eller svært ensidige? Trenger du litt mer kreativitet og inspirasjon for å øke verdien av programmet?Hvis ja, er dette viktige indikatorer på at du kanskje bør legge til rette for en idédugnad om eksperimenter.

Så hvordan kan virtuelle idédugnader hjelpe?De setter av en bestemt tid og et bestemt virtuelt rom:

• Være hyperfokusert på brukerne eller de besøkende
• Samle unike perspektiver fra ulike personer
• Oppmuntre til kreativitet og engasjement i teamet

Til sammen gjør de det mulig å generere nye, innovative ideer som ellers ikke ville ha vært mulig hvis de hadde blitt utført individuelt i siloer.I denne artikkelen vil jeg i to deler vise deg hvordan jeg har gjennomført produktive virtuelle idédugnader med Optimizelys kunder ved å ta for meg (a) verktøyene og oppsettet som trengs, og (b) en trinnvis veiledning for fasilitatorer.

Sette det opp

Det finnes mange programvarealternativer for å gjenskape den personlige tavlen som teamet ditt kanskje har vært vant til.Det finnes alt fra enkle alternativer (som å bruke Google Slide) til mer robuste og spesialbygde plattformer som Mural og Miro.

For å komme i gang må du forberede idédugnaden ved å velge og sette opp noen grunnleggende verktøy:

• Virtuell tavle - Det er enklere å bruke en virtuell tavle med et stort virtuelt område som gir mulighet for panorering/zooming og enkel navigering.Her er det ikke sikkert at en tom PowerPoint/presentasjonsslide holder mål.

En svært anvendelig og ekspansiv virtuell tavle i Mural.

• Rammeverk for idéutvikling - Et rammeverk du selv velger for å organisere ideene, strukturere samtalen og bidra til å fremkalle nye ideer.Du kan ha ditt eget rammeverk, avhengig av hvilke ideer du prøver å få frem, eller hvilket problem du prøver å løse.Noen populære rammeverk som vi i Optimizely bruker for kundene våre, er
• Problem Solution Result - En universell tilnærming til å generere eksperimentideer som tar utgangspunkt i å først identifisere og kvalifisere et brukerproblem. Altfor ofte ser jeg eksperimentideer som er forankret i "magefølelser" og ikke nødvendigvis data. Når problemstillingen er identifisert, blir deltakerne bedt om å brainstorme alle de mange mulige løsningene og deretter rangere dem etter hvor effektive de er (f.eks. evnen til å løse problemet).Disse elementene kan deretter oppsummeres på tavlen som et eksperimentelt ler ret som dere kan fullføre i fellesskap. Dette er generelt en svært universell tilnærming som kan brukes på alle aspekter av brukernes eller de besøkendes opplevelser.For mer informasjon, se min kollegas innlegg om hvordan du kan gjennomføre en hypoteseworkshop basert på dette rammeverket.
• Kreativ matrise - Denne tilnærmingen verdsetter divergerende tenkning ved å oppmuntre til kvantiteten av ideer fremfor kvaliteten på ideene på en utforskende måte.Et forretningsproblem konstruert som et "hvordan kan vi ...?"-spørsmål er midtpunktet (f.eks. "Hvordan kan vi oppmuntre besøkende til å utforske produktet/prisplanene våre?").Deretter tegnes rader og kolonner i et rutenett, der hver kolonne angir et kundesegment (f.eks. nye besøkende, tilbakevendende besøkende osv.) eller til og med en persona (student, småbedriftseier, bedriftseier).Hver av radene i rutenettet betegner en bestemt teknologi, en muliggjørende løsning eller et verditilbud (mer om hvordan dette spiller inn, finner du i veiledningen for fasilitatorer nedenfor).
• Virtuelle klistrelapper/kort - Hvis dere bruker en felles whiteboardtavle, er det nyttig å ha kort med fargekoder som er unike for hver enkelt deltaker, slik at det blir lettere å spore og legge til rette for diskusjonen.
• Gruppeavstemning - Det vil bli tid til å stemme over ideer (vi kommer nærmere inn på prosessen). Jeg liker måten Mural demonstrerer det på, der du kan tildele en deltaker et hvilket som helst antall stemmer for å tildele de ideene de liker best. Alternativt, hvis du bruker en mer generell whiteboardtavle (f.eks. Google Slides), kan du representere stemmene med prikker og telle dem manuelt.

MURAL har funksjoner for å stemme på ideer og vise resultatene direkte på kortene.

I stedet for en robust samarbeidsplattform kan du la prikker eller figurer representere stemmene i et Google Slide.

• Tidtaker - Vi bør ha en tidsboks for tavleøkten.Det trenger ikke å være fancy, men noe som alle kan se, er nyttig, slik som den visuelle nedtellingstimeren i Googles søkemotorresultater.

• Eksporterbar - Ideene må gjennomføres, så resultatet av økten må eksporteres i et format som kan deles og beholdes for fremtidig bruk (f.eks. PDF, bildefil, selve den virtuelle tavlen osv.). Det er også nyttig hvis eksterne interessenter kan få tilgang til tavlen uten å måtte logge på eller registrere seg.

(Tips: Mange tavleplattformer kan opprette delingslenker som kan sendes til eksterne interessenter uten at det kreves individuell innlogging.Dette er nyttig for å skape engasjement rundt workshopen og føre til oppfølgingsøkter, noe som er en fordel med en virtuell økt).

Gjennomføring av den virtuelle økten:Steg-for-steg-veiledning for fasilitatorer

Nå som vi har alle de virtuelle verktøyene på plass, skal vi se nærmere på hvordan vi legger til rette for den virtuelle workshopen. Hos Optimizely kaller vi idéverkstedene våre for hypoteseverksteder, fordi målet er å få en samling hypoteser som kan brukes til å lage et veikart for testing.Nå som vi har forstått hva som skal oppnås, kan vi gå videre til den trinnvise prosessen for å sikre at du kan legge til rette for en produktiv hypoteseworkshop, og vi starter med agendaen.

Et godt utgangspunkt for en agenda er

• Introduksjon og definisjon av problemstillingen - 5 minutter
• Individuell idémyldring - 5 minutter per problem (motstå trangen til å forlenge dette for lenge - ved å begrense dette til en kortere periode kan de beste ideene komme opp til overflaten, og deltakerne slipper å prøve å "strekke seg" etter uklare ideer)
• Ideopplesning - 10 minutter (avhenger av antall deltakere, men det anbefales å begrense det til fem for å gjøre det enklere å legge til rette og begrense antall ideer som skal diskuteres)
• Gruppevotering - 5 minutter
• Prioriteringsaktivitet - 10 minutter
• Utforming av hypotesen - 10 minutter

La oss se nærmere på hvordan vi forbereder og legger til rette for hver av disse aktivitetene:

Forarbeid og problemdefinisjon

Det kan være nødvendig med litt forarbeid for å få enkeltpersoner lagt til på den programvareplattformen du bruker til å være vert for den virtuelle tavlen.Noen ganger er det nødvendig med en lett introduksjon, og mange programvareleverandører har selvveiledet brukeroppstart, så jeg anbefaler at deltakerne logger seg på på forhånd og gjør seg kjent med opplevelsen.

I møteinvitasjonen må du sørge for å definere problemstillingen som vi skal utvikle hypoteser/løsninger for.Dette bør være et brukerproblem som er spesifikt nok, knyttet til en KPI for virksomheten, og ikke en løsning i seg selv.Se disse eksemplene på hvordan du formulerer det perfekte brukerproblemet.

Det kan være nødvendig med noen forberedende møter med viktige interessenter for å finne frem til de beste brukerproblemene å fokusere på. Jeg har til og med sett hele workshoper dedikert til problemdefinisjon (ja, det er så viktig å vite hva du skal løse!).

Hvis du bruker en Creative Canvas-lenke, er det nyttig å ha kategorier for hver av ideene/løsningene (Design Clarity, Content Clarity, Urgency osv.).Det er også en annen kolonne hvis det er flere brukergrupper eller interessenter som berøres av problemet.

Innledning

Begynn med å introdusere formålet med denne økten.Jeg liker formatet med å svare på "hvorfor" (hvorfor er dette viktig?, hvorfor nå?), deretter "hvordan" (hvordan skal vi legge til rette for dette?, hvordan skal vi få frem ideer?) og så gå over til "hva" (hva er problemstillingen?).

Bruk også denne tiden til å ta opp eventuelle FUD-er (frykt, usikkerhet, tvil) som deltakerne har. Dette er tidspunktet for å fjerne eventuelle bekymringer knyttet til prosessen.Vanlige spørsmål jeg hører fra teamene, er: "Hvordan vet jeg at ideen min blir tatt på alvor og ikke ignorert?" eller "Jeg har ideer som krever mye endring og innsats, bør jeg komme med dem også?"

Vanligvis bruker jeg gjerne rammeverket "kreativ matrise" for å veilede idémyldringsprosessen.

Individuell idémyldring

Sett på en tidtaker og sett en tidsramme for idémyldringen (5 eller 10 minutter).Denne delen av aktiviteten er individuell og gir deltakerne en sjanse til å legge til sine egne ideer på "tavlen" uten at gruppen påvirker hva man selv synes er en god idé.

Minn deltakerne på at de ikke skal bekymre seg for om ideene deres overlapper med andres ideer, og at de ikke skal bekymre seg for hvor detaljert ideen er ennå - vi skal finpusse den senere. Ideen bør bestå av to komponenter: den foreslåtte løsningen og en begrunnelse (enten kvalitativ eller kvantitativ) som viser hvorfor denne løsningen vil løse problemet.

Del og diskuter ideene

Les opp ideene én etter én, og oppfordre til diskusjon. Få idéhaveren til å stille avklarende spørsmål og legge frem dokumentasjon på hvorfor denne idéen vil fungere. Avgjør om ideen må utdypes eller deles opp i mer detaljerte ideer.Min tommelfingerregel: Hvis løsningen kan implementeres av et "pizzastort team" (et team som kan mates av én enkelt pizza), har den riktig størrelse.

Gruppeavstemning

Gi deltakerne et bestemt antall stemmer som de kan bruke til å indikere hvilken idé som har størst potensial til å løse det oppgitte problemet.Dette er på ingen måte en erstatning for en omfattende poengskala, som kan komme senere når ideene skal legges til i det større veikartet (våre partnere i WiderFunnel bruker PIE).Du kan også forhåndsbestemme hvor mange stemmer en deltaker har til rådighet for å avgi sin stemme, og om de har lov til å stemme flere ganger.

Etter at stemmene er talt opp, kan detvære nødvendig at fasilitatoren avgjør fordelingenavstemmene.

Prioriteringav innsats kontra effekt

I dette trinnet oppfordres deltakerne til å vurdere innsatsen som kreves for å implementere ideen, opp mot effekten den kan ha for å løse problemet. En måte å gjøre dette på er å sette kortene inn i en matrise der lav til høy innsats går oppover en vertikal akse og lav til høy effekt går fra venstre til høyre på den horisontale aksen.

Ta de beste ideene (f.eks. topp 5) og spør hvordan de vil rangere ideene på den nederste aksen, kun etter innvirkning (hvilken av dem har størst sannsynlighet for å løse problemet?). Gjør deretter det samme i en ny runde for relativ innsats.Det er en fordel å be gruppen om å rangere ideene i forhold til hverandre, slik at man unngår å måtte definere en spesifikk vurderingsskala som ofte kan føre til pirkete diskusjoner om hva som kvalifiserer som en "5" og hva som er en "4". Det er lettere for folk å gjøre relative sammenligninger enn å tildele absolutte poengsummer.

Som gruppe kan det være nyttig å plotte inn ideene deres i denne matrisen for å se hvor viktige de er i forhold til hverandre.

Utforming av hypotesen

Etter det første forsøket på å prioritere ideene, tar dere de ideene som befinner seg i øverste høyre kvadrant for ideer med høy effekt og lav innsats.Det er disse ideene vi som gruppe kan begynne å bygge en hypotese rundt.Akkurat som alle gode hypoteser bør den formuleres i en enkel setning som inkluderer løsningen, resultatet(ene) og begrunnelsen.For eksempel: Hvis vi gjør "X", forventer vi "Y" på grunn av "Z".Sagt på denne måten blir "X" naturlig nok løsningen, "Y" er måltallene, og "Z" er begrunnelsen.

Hypotesen kan være fokusert på å oppnå kvantitative resultater (f.eks. økt konvertering), eller den kan ha som formål å samle inn kvalitativ læring (f.eks. en test med malte dører). Det endelige resultatet av idédugnaden er de beste ideene oppsummert i en hypotese. Med denne i bagasjen er det bare et lite skritt å legge disse detaljene inn i en plan for testen.

Nå som vi har en ferdig formulert hypotese, har vi nådd målet med idédugnaden. Avhengig av den eksisterende prosessen kan disse nye ideene enten legges til i et større veikart der de evalueres helhetlig (kanskje med en mer detaljert poengskala) eller godkjennes som de er.

Neste trinn vil være å følge den eksisterende eksperimenteringsprosessen, som vanligvis vil være å detaljere ideen i en testplan for å forstå konfigurasjonen av eksperimentet (f.eks. på hvilke sider skal denne testen kjøres? Hvordan skal vi konfigurere de angitte målingene?Skal de måles som klikkhendelser, sidevisningshendelser eller egendefinerte hendelser? osv.)

Nå som du har gjennomført en vellykket workshop, skal vi ikke stoppe der.Du er nå rustet til å gjenta dette med flere funksjonelle team for å drive frem tester med stor gjennomslagskraft i bedriften din.

Hvis du er interessert i å komme i gang med progressiv levering, kan du registrere deg for en gratis Optimizely Rollouts-konto .