Utmattelse av beslutninger

Hva er beslutningstretthet?

Beslutningstretthet er når hjernen blir trett etter en lengre periode med beslutningstaking. Å ta beslutninger er en kognitivt krevende prosess, og evnen til å ta beslutninger avtar etter lange sekvenser med mange beslutninger.

Når du står overfor en overbelastning av potensielle beslutninger, risikerer du utbrenthet, hjernetåke og mental utmattelse fordi du overbelaster hjernens prosessorkraft.

Hvorfor er det viktig å tenke på beslutningstretthet?

Det er viktig å tenke på effekten av beslutningstretthet når du designer nettstedet eller mobilappen din, fordi brukerne har begrensede ressurser når det gjelder mental energi, og hvis du presenterer dem for mange beslutninger og alternativer, kan det føre til at de blir overveldet.

Selv utover UX og UI er det viktig å ta hensyn til brukernes mentale helse. Hvis du hele tiden tvinger dem til å ta beslutninger, vil det ha en negativ innvirkning på deres velvære.

Hvis du presenterer brukerne for mange valg på én gang, kan det føre til at de tar den kognitivt enkleste veien og ikke tar noen beslutninger i det hele tatt, og forlater nettstedet ditt helt. Det er dette som kalles beslutningsunngåelse.

Det er alltid en god idé å begrense antall handlinger en bruker kan utføre på et gitt punkt i brukerflyten, og gjøre navigasjonsprosessen så friksjonsfri som mulig. Dette reduserer hvor mye viljestyrke brukeren trenger for å fullføre den ønskede brukerflyten. Det er ofte fristende for nettstedseiere å kaste inn alt en bruker måtte ønske seg på hjemmesiden, men et godt webdesign krever tilbakeholdenhet og gjennomtenkte valg av de store beslutningene i stedet for alle på én gang.

Hva forårsaker beslutningstretthet?

Beslutningstretthet skyldes at man tvinges til å ta for mange beslutninger i løpet av en bestemt tidsperiode.

Når brukerne starter en beslutningsprosess, begynner de med å veie valgene sine nøye. Over en viss tid tappes den mentale energien av å veie alle de ulike avveiningene mot hverandre, noe som gjør at man må bruke viljestyrke i stedet for standardsystemer.

Når den mentale energien er brukt opp, er brukerne motvillige til å engasjere seg i tenkningen som krever at de foretar disse avveiningene, på grunn av den kognitive anstrengelsen hjernen må utøve. Det som ofte oppfattes som utsettelse, er egentlig bare beslutningstretthet.

Folk som er oppmerksomme på dette, strukturerer ofte gjøremålslistene sine slik at viktige beslutninger som krever mest mental energi, tas tidlig på dagen, for å sikre at de har mental energi til å prioritere disse punktene først. De vil også ta skritt for å eliminere uvedkommende faktorer, finne snarveier og enkle knep og utøve selvregulering for å kunne prioritere når og hvor de skal bruke den mentale energien sin.

Brukere med beslutningstretthet blir "kognitive misere", som hamstrer energi etter hvert som selvkontrollen brukes opp og effektivt stenger ned kapasiteten. De ender opp med å ta minste motstands vei, som noen ganger er en fullstendig nedstengning, noe som resulterer i ingen eller dårlige valg.

Beslutningstretthet er knyttet til "valgparadokset", som ble kjent gjennom Columbia Universitys forskningsprosjekt om syltetøyprøver, som viste at flere valg som krever mange beslutninger, ikke fører til høyere konverteringsrate. Faktisk kan folk som blir overveldet av for mange valgmuligheter, ende opp med ikke å ta noe valg i det hele tatt.

Når det var 6 smaker av syltetøy tilgjengelig, foretok 30 % av dem som smakte smaksprøver, et kjøp. Da 24 smaker av syltetøy ble gjort tilgjengelig for kundene, var det bare 3 % av dem som smakte på syltetøyprøvene, som kjøpte noe. Selv små beslutninger blir overveldende når "valgfrihetens paradoks" introduseres.

Et annet eksempel er Roy Baumeister og kollegene hans, som så at det å få testdeltakere til å motstå fristelsen til å spise sjokoladekjeks de både kunne se og lukte, ved i stedet å spise reddiker, gjorde at de hadde mindre energi til å holde ut når de prøvde å løse et puslespill som både gruppen som spiste kjeks og gruppen som spiste reddiker, deretter ble gitt. Dette ene eksperimentet viste at viljestyrke var en knapp ressurs som kunne tømmes over tid, noe som førte til at deltakerne ikke hadde energi til å ta gode beslutninger, som å fortsette med å løse gåten.

Beslutningstretthet øker ofte også på slutten av dagen på grunn av mengden av daglige beslutninger som allerede er tatt, så det er viktig å vurdere når på dagen brukerne kommer til nettstedet ditt mest.

Slik unngår du beslutningstretthet

Den beste måten å unngå beslutningstretthet hos brukerne på, er å minimere antallet beslutninger de må ta, eller å fordele dem strategisk gjennom hele reisen.

Når du designer nettstedet eller appen din, må du sørge for å utforme kundeveien med så få valg som mulig, og at viktige beslutninger tas tidlig i prosessen - slik at kunden beveger seg mot ett konverteringsmål og én oppfordring til handling.

I tillegg til å redusere valgmulighetene, kan markedsførere også benytte seg av standardalternativer for kundene, for eksempel ved å velge dyrere tilleggsprogrammer og få dem til å se ut som en god beslutning, slik at de på en subtil måte får en dytt i retning av å bruke mer penger.

I tillegg kan det være nyttig å lage kundereiser som føles kjent med andre daglige rutiner en kunde allerede har, for å redusere mengden ekstra beslutningstaking som kan føre til dårlige konverteringsbeslutninger.

Ved å ta beslutningene for brukerne frigjør du mental energi og oppmerksomhet til å fullføre de ønskede målene på nettstedet ditt, noe som fører til høyere konverteringsrate.