Brukerflyt

Hva er brukerflyt?

En brukerflyt er et brukeropplevelseskonsept (UX) som undersøker og dokumenterer de brukerhandlingene som kreves av en typisk bruker for å fullføre en definert oppgave.

Når brukerflytdiagrammet er ferdig, beskriver det hvordan brukeren beveger seg fra et eller flere inngangspunkt(er) gjennom et sett med forskjellige berøringspunkter og frem til et vellykket resultat og en endelig handling, for eksempel å fullføre en registrering.

Det finnes ikke én måte å lage et brukerflytdiagram på, men mange produktsjefer og UX-designere lager brukerflytdiagrammer ved å ta utgangspunkt i maler for flytdiagrammer i verktøy som Figma, Miro og LucidChart.

Her er et eksempel på et flytdiagram fra Balsamic:

Et brukerflytdiagram eies vanligvis av produktsjefer, brukeropplevelsesteam og designere og/eller produktutviklingsteam for å få en bedre forståelse av brukervennligheten til et nettsted, en mobilapp eller et programvareprodukt.

Samtidig er brukerflytdiagrammer nyttige for alle interessenter når det gjelder å forstå kundenes opplevelse av produktet. Andre team som vil ha interesse av, men ikke eierskap til brukerflyter, er blant annet

• Kundeteam (salg, kundesuksess/service, kundeansvarlige)
• Produktmarkedsføringsteam
• Team for produktledelse, design og produktutvikling som jobber med tilstøtende områder

Hvordan skiller brukerflyter seg fra oppgaveflyter eller en brukerreise?

Alle disse oppgavene er UX-oppgaver og er en del av arbeidet med å utvikle et kundesentrisk tankesett, men hver av dem tjener et distinkt formål for produktledelsen og produktdesignteamene.

Her er en rask oversikt over forskjellene mellom de tre oppgavene:

Oppgaveflyt	Brukerflyt	Brukerreise (kundereise)
Enkel vei	Komplekse veier	Inkorporerer data fra oppgave- og brukerflyt i et kundereisekart
Ingen inngangs- eller utgangspunkter	Inneholder inngangs- og utgangspunkter	Bygger inn problem og løsning i en større sammenheng (både i produktet og ved å ta hensyn til andre verktøy)
Sekvensiell uten forgreninger eller beslutningspunkter	Viser forgreninger, beslutninger og alternativer for å ta hensyn til brukerens valg	Formidler den emosjonelle siden ved å bruke produktet
Passer inn i en større brukerflyt		Identifiserer fokusområder basert på muligheter for å overraske og glede kundene

Når bør du lage en brukerflyt?

Er det verdt å lage en brukerflyt for hver eneste nye funksjon eller UX-endring?

Svaret er: Det kommer an på.

Vi vet at mange apputviklere ikke prioriterer brukerflyt, spesielt ikke når du har en prototypingprogramvare av høy kvalitet. Og vi forstår at man nøler med å legge til flere trinn i prosessen, særlig når ressurser og tidslinjer krever at man effektiviserer utviklingen.

Men når du har ressurser til det, er det lurt å lage et brukerflytdiagram for alle nye funksjoner eller vesentlige UX-endringer.

Hvorfor det? Fordi en brukerflyt vil

1. Gi brukerne den mest intuitive opplevelsen fra dag 1
2. holde deg brukerfokusert og organisert
3. Hjelper deg med å skape sømløse opplevelser ved å sørge for at du dokumenterer, forstår og itererer ut fra grunnleggende informasjon

Når du zoomer ut til resten av interessentene dine, vil det å lage brukerflyter

• Hjelpe kolleger med å forstå brukerne bedre
• Du kan samarbeide tettere med andre team for å finne optimaliseringspunkter
• Justere brukerflyten med dataene som produseres av andre team

På hvilket tidspunkt i designprosessen bør du lage brukerflyten?

Det er lurt å legge det inn etter den innledende brukerundersøkelsen og oppdagelsesprosessen, og før du lager trådrammen.

Ved å starte tidlig kan du bruke brukerflyten i kundeundersøkelser for å iterere uten å skape en kirkegård av wireframes, wireflows og high eller low-fidelity mockups.

Arbeidsflyten foregår vanligvis slik:

1. Fullfør brukerundersøkelser og -oppdagelser, og generer analyser
2. Fullfør oppgaveflyten
3. Utarbeide brukerflytdiagram
4. Lage low-fidelity mock-ups, wireframes eller prototyper
5. Utarbeide en trådflyt eller skjermflyt (valgfritt)
6. Begynn å teste brukervennligheten
7. Iterere på det ovennevnte

Slik begynner du å bygge et brukerflytdiagram

Når du er ferdig med brukerundersøkelsene og -analysene, har du det meste av informasjonen du trenger for å starte brukerflyten.

Men hva er den mest relevante informasjonen for denne øvelsen? Vår erfaring er at spørsmålene du bør stille deg i analysen, er blant annet

• Hva er brukerens mål med oppgaven?
• Hva er viktig for brukeren, og hva vil gi dem selvtillit til å fortsette?
• Hvilken tilleggsinformasjon trenger brukeren for å utføre oppgaven?
• Hva er brukerens betenkeligheter eller barrierer for å utføre oppgaven?
• Hva er inngangspunktet?

Svarene på disse spørsmålene vil være avgjørende for hvordan du utformer sidene, og for hvilket innhold og hvilke navigasjonslenker du bør inkludere.

Hvis brukerens primære mål for eksempel er å bla gjennom ulike varer, vil siden eller skjermen ha en annen utforming og funksjonalitet enn hvis det primære målet er å kjøpe et produkt og gå videre.

Hvor mange trinn bør det være i en brukerflyt?

Svaret avhenger i stor grad av oppgaven, brukertypen og din vertikal.

En kortere brukerflyt gir ikke nødvendigvis en bedre opplevelse enn en lengre brukerflyt, særlig ikke hvis den går glipp av potensielle brukerinteraksjoner eller forenkler brukernes mål for mye.

For eksempel vil en brukerflyt for en landingsside være mindre komplisert enn brukerflyten for en app som tilbyr både freemium- og betalingsversjoner.

Eksempel på brukerflyt

Brukerflyten kan se ut på mange forskjellige måter, avhengig av hvilken type nettsted eller app du bygger. For eksempel kan en typisk brukerflyt for et netthandelsnettsted se ut som følger:

• Brukeren starter på startsiden
• Fra startsiden klikker brukeren seg videre til en kategoriside
• Fra kategorisiden klikker brukeren på et produkt
• Fra produktsiden legger brukeren varen i handlekurven
• Fra handlekurven sjekker brukeren ut
• Fra kassen fullfører brukeren kjøpet

I den virkelige verden kan brukerne ta mange forskjellige veier til kjøpet. I scenariet ovenfor kan brukeren for eksempel gå tilbake til kategorisiden for å se flere produkter i stedet for å gå direkte til handlekurven. Eller de kan bruke søk for å navigere på nettstedet i stedet for å klikke seg gjennom nettstedshierarkiet. Eller brukeren kan komme inn fra en annen side enn startsiden.

Fordi det finnes mange ulike veier brukerne kan ta, blir brukerflyten ofte modellert som flytdiagrammer med noder for hver av de viktigste navigasjonsveiene. Formålet med en brukerflytanalyse er å identifisere de viktigste brukerstrømmene gjennom appen eller nettstedet ditt og finne områder der navigasjonsflyten kan forbedres.

Gratis brukerflytmaler å prøve

Vil du komme raskt i gang med brukerflytkartet eller få hjelp til å holde deg på sporet? Det finnes mange gratis brukerflytmaler som er validert av produktteammedlemmer i noen av verdens mest brukerorienterte selskaper.

Her er noen av våre favoritter:

• Product Schools mal for brukerflyt
• Figmas mal for brukerflytdiagram
• Sketch's mal for brukerflytdiagram

Du kan også bruke dedikerte verktøy som f.eks:

• Overflow - et verktøy for brukerflytdiagrammer som animerer de importerte brukerflytdesignene dine
• MockFlow - et idémyldringsverktøy som hjelper deg med å visualisere ideene dine før du dokumenterer dem
• Timblee - et UX-planleggingsverktøy utviklet for

Ikke glem å ta hensyn til lekkasjedata

Ved å samle inn data om hvert trinn i brukerflyten kan du evaluere hvordan brukerne navigerer gjennom produktet eller nettsiden. Det ligger i sakens natur at trakter krymper på hvert trinn der brukerne faller ut. Dataene vil indikere hvor trakten din er "lekk" (med en stor prosentandel av brukere som faller fra mellom trinnene) og kanskje trenger hjelp.

For å tette "lekkasjene" bør du vurdere hvor du kan rette opp smerte- eller friksjonspunkter, hvor du kan tilby mer informasjon, og hvor du kan redusere distraksjoner og tilby mindre.

På et netthandelsnettsted kan du for eksempel gjennomføre en brukerflytanalyse og legge merke til at mange kommer til handlekurven, men ikke fullfører kjøpet. Ved å identifisere at det er et problem at brukere forlater handlekurven, kan du begynne å generere hypoteser om hvorfor de ikke fullfører kjøpet.

Det kan være at fraktprisene dine er for høye, og at brukerne får prissjokk. Eller kanskje er det for mange felt å fylle ut, og kundene mister interessen. Eller kanskje navigasjonen er uklar med hensyn til hva som skal gjøres videre.

Når du har laget en hypotese om hvorfor brukerflyten ikke er optimal, kan du begynne å A/B-teste ideene dine for å finne ut hvilke av endringene som vil ha en positiv innvirkning på brukerflyten.

Hvordan A/B-testing kan bidra til å forbedre brukerflyten

A/B-testing er en prosess der man sammenligner to ulike versjoner av et nettsted eller en app mot hverandre for å se hvilken som fungerer best, basert på data fra den virkelige verden. A/B-testing er en flott måte å validere hypoteser om endringer på nettstedet eller appen din.

Ved å gå gjennom brukerflyten, identifisere forbedringsmuligheter og teste ulike ideer, kan du kontinuerlig forbedre konverteringsraten.