Samtalen om kunstig intelligens (KI) er mettet, men så vidt begynt. Vi blir stadig bombardert med nye KI-drevne verktøy og applikasjoner. Det kan være vanskelig å holde tritt med de nyeste trendene, og det er enda vanskeligere å vite hvilke verktøy som er verdt å bruke.
Men én ting jeg har lært er at KI ikke er en mirakelkur. Den kan ikke gjøre alt for oss. Den har etiske problemer. Jeg har aldri fått noe fra GPT som jeg stolt ville satt ordrett noe sted. Det er alltid et spørsmål om menneske + teknologi. KI kan hjelpe deg med å generere idéer, men det er opp til deg å redigere og forfine disse idéene.
Legg til spekulasjonen om at noen KI-selskaper, for å spare ressurser, bruker flere mindre GPT-modeller i stedet for én enkelt stor GPT-modell. Hver KI-modell trenes på ulike datasett, noe som reiser spørsmål om eierskapet til disse dataene. Etter hvert som mer data brukes, blir KI-modellene bedre. På den andre siden gjelder: jo mer data du har tilgang til, desto flere problemer med immaterielle rettigheter og personvern.
Vi har altså mye å lære og må være bevisste på de etiske utfordringene. Det er det vi diskuterer i denne artikkelen.